Mobbing

Hei igjenn. Jeg veit jeg har fortalt min mobbehistorie for en stund siden, men masse nytt har skjedd siden da. På den nye skolen min, så blir jeg også utsatt for mobbing, igjenn. Nettmobbing er også noe som jeg har vært litt utsatt for, men skal ikke gå inn på det. Helt siden begynnelsen når jeg begynte på skolen, har jeg ikke passet inn. Di går med sportsklær og er veldig sportye, å jeg går med dongeribukse og topper. Denne skolen er i en dal, og dalingene bruker jo og være glad i sport som ski, fotball og håndball. Jeg går ikke på håndball her i Alta, jeg har prøvd og gå på ett lag hær, men jeg følte meg bare veldig ukomfertabel med det laget. Selv om jeg bare var på ei trening, så synes jeg at jeg heller ikke passet inn der. Vill jo mye heller gå på laget på Mo, der jeg har alle vennene mine som respekterer meg som jeg er. Men uansett, jeg er ikke som di fleste på skolen, og di få som er som meg, er stortsett sammen med di andre, så for og si det sånn, så er jeg ikke sammen med noen på skolen. Som jeg enkelig synes er ganske greit. Siden jeg liker og være alene og av og til utestenger meg selv fra andre. Vi må være ute på denne skolen i friminuttene siden barneskolen og ungsomskolen er samme skole. Men vi får låv til og være inne i matfriminuttene og det siste friminuttet, det er da ting stortsett skjer, når vi må være inne. Guttene (spesielt) kaller meg for kvisetryne, som er en stor svakhet av meg. Og av og til sier at jeg skal gå og henge meg, men hvorfor? hva har jeg noen gang gjort dem? det skal jeg si dere at jeg hadde såvidt snakket med guttene til di begynnte å kalle meg disse tingene og så mye mer. Jeg har lovet neg selv og andre at jeg aldri skal kutte meg igjenn, og jeg har fortsatt tenkt til og holde dette løftet. Jeg har sakt ifra til ungdomshjemmet og dem har snakket med lærerne 2 ganger nå, første gang var fordi klassen ikke tok godt imot oss, og andre gangen på fredagen. Jeg var ikke på skolen på fredag fordi jeg nektet og dra dit, ungdomshjemmet sa da at dem ikke kunne tvinge meg til og dra, så det ble gyldig fravær. Mobbing er noe jeg har fått nok av, selv hvor mye jeg tar igjenn, slutter di ikke. Og ja jeg har prøvd og ikke bry meg heller, men det blir bare værre da. Har vært utsatt for mobbing lenge nå, og jeg finner meg ikke i at for hver skole jeg går på, kan jeg ikke gå der uten og bli sett stygt på, baksnakket eller bli sakt stygge ting til. Dessuten så har jo alle kviser, og alle får kviser en gang, men dette er noe jeg har vært plaget med siden 5. klasse. Jeg går på to forskjellige kremer, som jeg nettop har begynt på, den ene er litt antibiotika i. Har prøvd alle mulige kremer mot dette, men nesten ingenting funker. Jeg håper virkelig at dette funker, fordi jeg har fådd nok av mobbing fordi jeg har uren hud. Er veldig takknemmelig om du har lest alt dette.

 

 



Starter på nytt.

Hei. Har tenkt meg veldig mye om i det siste, og jeg har tenkt ferdig nå. Det jeg har tenkt er at kanskje jeg skal ha en blogg. Hvor jeg ikke bare legger ut outfits, videoer å insprasjon, men åsså det jeg føler og går igjennom. Mange av dere tenker sikkert at jeg bare er ute etter oppmerksomhet, men dere tar veldig feil. Denne ''nye'' men alikavell gamle bloggen lager jeg for at folk skal forstå hvorfor jeg er sånn som jeg er blitt sånn som jeg er nå. Jeg har gått igjennom masse dette halvåret, så mye at en person kunnet ha gått igjennom dette i ett helt liv, og jeg på ett halvt år. Men livet er urettferdig eller hva? Jeg kan ikke låve og være en sånn supergod blogger som blogger hver dag, men jeg skal prøve og blogge så ofte jeg kan. Og viss du skal komme med noen hate kommentarer så kan du like så godt gå ut av bloggen min. Jeg kommer til og blogge om ting jeg føler at folk burde få prøve og forstå. Og viss du går igjennom noe så kan du kontakte meg på facebook/maja fallingen, jeg er altid åpen til og snakke og sier ikke ting videre om du ikke vill det.

Min mobbehistorie.

Heei. Nå er det så mange som forteller sin mobbehistorie, så jeg tenkte jeg kunne fortelle min. Alt startet i føste,jeg var ikke den tynneste, fineste, mest perfækte, mange utav jentene i klassen likte meg ikke. De trodde jeg prøvde og være kul, de synes jeg var rar, men det var ikke de som plaget meg, det var guttene. Noen av guttene synes jeg va ok, men det var ikke mange som likte meg, jeg va så lita da at jeg forsto ikke helt hva som sjedde, det første begynte med at alle begynte og stå imot meg, og etter en liten stud begynte jeg og bli venn med ei jente i klassen, vi begynte og snike oss på baksiden av skolen og begynte og leke, men guttene i klassen merket det, så de kom på baksiden tok meg ned en bakke og begynte og slå og sparke meg, jeg skrek hver dag når jeg kom hjem, jeg skulket mange ganger for og sleppe og bli slått og sparket på. også begynte jeg i andre klasse, den første tiden var det samme som det hadde vært året før, så ble jeg venn med tre jenter i klassen, jeg trodde alt var over da, men etter en stund, begynte guttene igjen, jeg følte meg håpløsjeg skulket mye i andre og.  også begynte jeg i tredje klasse, da begynnte klassen og baksnakke meg. noen jenter og to gutter støttet meg, jeg følte meg heldig som hadde noen som støttet meg, jeg hadfe trossalt ikke hadd noen som hadde støttet meg. Men så begynte folk og slutte og be meg i bursdagene, når jeg fikk en invitasjor fikk jeg nesten tårer, også begynnte jeg i fjerde klasse, det ble litt mindre baksnakking da, men mindre av jentene støttet meg, jeg skulket mye, prøvde og si noe til voksene, men ingen hørte på meg,jeg brukte stortsett bare og sitte i et skur i friminuttene,enda klassen snakket om at ingen skulle være utenfor ogsånt, de hadde ikke noe grunn til og mobbe meg, hva hadde jeg gjort dem? hvorfor gjorde de det?  jeg hadde aldri tort og slå, sparke eller si noe styggt tilbake, men når jeg begynte i femte klasse, begynte  jeg og si ting tilbake og slå tilbake, jeg fikk en fantastik bra veninne som heter lill-maja, hun hadde støttet meg alle disse årene. Og endelig begynte klassen og stole på meg og faktisk støtte meg, jeg følte meg heldig, jeg var glad, ville ikke skulke eller være syk, jeg ville faktisk på skolen, jeg forbedret meg i fagene, fikk og får mye oppmærksomhet, og jeg har ei fantastik besteveninne, dere kan godt tenke ''herregud!'' men jeg er faktisk ærlig, jeg går i sjette og alt er PERFEKT! jeg er utrolig glad for at alt dette ble borte, jeg har aldri fortalt hele mobbehistorien min til noen, så jeg føler meg utrolig lettet, jeg har altid holdt dette inni meg, engang ikke Emilie har hørt dette. Men til dere som blir mobbet, alt blir bedre!

 

- Maja Fallingen ♥

Les mer i arkivet » Februar 2014 » Juni 2012

Design av:

INGVILD AASHEIM hits